Eller oversikt?

Gjeld det nynorsk barne-og ungdomslitteratur, prøv desse lenkene:


Ei barnebok er kort, klar, elegant, svingande og rik» – slik

Oversikt over aktuelle forfatterskap og verk

Den gode forteljing, foredrag av Nina Goga og Tone Birkelnad

Gjeld det bøker om spesielle emn, er det nyttige lenker her:


www. barnebokkritikk.no.Her kan du søke på forfattar, titlar og sjangrar, og lese kva andre meiner om bøkene.

www. nynorskbok.no. Her kan du også søke på både forfattar og emne.

www. ønskebok. no. Ein ny og artig måte å finne bøker på. Her kan du be om spennande, morosame eller triste bøker.

Og her er nytt om fagbøker for barn.


Nina Goga, landest fremste ekspert på fagbøker for barn, har skrive om nye fagbøker i tidsskriftet PROSA (04/09): Barnelitteraturens sakprosa. Forvalting av form eller faglitterær forsking?

“De som har gjort relevante lesninger av Oslands Skarpe tenner, legger særlig vekt på det originale grepet å sette dyrs tenner i sentrum for naturfaglig forskning og formidling.6 Men også det at Osland «sprenger seg fri fra strenge grenser» (Vestad) og «bryt med innarbeidde skrivemåtar innafor den naturvitenskapelege fagtradisjonen» (Mjør, Birkeland og Risa) blir understreket. Osland forstår faglitterær skriving som språkarbeid, og faglitteratur som teks ter der skrivemåter og litterære grep er like gjennomtenkt som i skjønnlitteratur. Hun utfordrer naturfagteksten ved å begynne i detaljen i stedet for i hierarkier og klassifiseringer. Detaljen er dyrs tenner, og ved å undersøke og forstå dyrs tenner kan man få kunnskap om hva dyr spiser og hvordan de skaffer seg mat – ja, rett og slett forstå sammenhengen mellom dyrs tenner og dyrs levemåte. I kapittelet om hvalrossen finner vi flere karakteristiske trekk ved boken som helhet. Overskriften er «Eit tannmysterium». Som i tittelen og bokens øvrige overskrifter legger ikke Osland innholdet i kapittelet opp i dagen for leseren. Marvin Hallerakers illustrasjon viser leseren hvilket dyr det skal dreie seg om. Osland frister med spenning. Det første halvannet avsnitt følger opp spenningselementet i overskriften, men anslaget «tenk deg at du lå i vogga, og så begynte du å få hoggtenner!» dreier oppmerksomheten mot leseren og holder zoologien tilbake. Tankeeksperimentet fungerer både som spenningsskaper og som beskrivelse av hoggtannvekst hos hvalrossunger. Når leseren er involvert og dyret introdusert, roer teksten ned tempoet og dveler ved et mer velkjent bilde av hvalrossen. At teksten dveler, senker farten, tar seg tid, svarer til det samme karakteristiske trekket ved hvalrossen: «På land ligg kvalrossen mest i ro. Dei ligg fredeleg i flokkar. Tett i tett, side ved side stikk dei runde hovuda fram.» Den vaggende rytmen, bokstavrimet og gjentakelsen i disse få setningene viser tydelig hvordan Osland arbeider detaljert også med det beskrivende språket. Kanskje kan vi kalle skrivemåten faktapoetisk eller poetisk objektiv? Dagens barn og unge er framtidens forskere. I Oslands tekster finner de mye å ta med seg til kommende prosjektbeskrivelser, prosjektavgrensninger og utfordringer knyttet til faglitterær prosa.”

Les meir på prosa.no.