Meldingar

Den farlege reisa


“Magisk realisme
Dette er fantastisk litteratur, en form for magisk realisme, der realistiske og fantastiske elementer lever ubesværet side om side i teksten. Fascinerende er det også hvordan Osland på innholdsplanet lar et moderne, naturvitenskapelig verdensbilde møte et førmoderne verdensbilde preget av myter og overtro på en måte som gjør at både styrker og begrensninger ved begge måtene å betrakte verden på kommer fram. Verken naturvitenskapen eller mytene gir menneskene absolutt sikkerhet, og verken de eller leseren får vite hvordan alt henger sammen. Var det for eksempel nevroaktivumet som ga Sanna mot til å redde faren? Dette forblir, som så mye annet i teksten, et åpent spørsmål. Et vell av mytefortellinger veves sammen i denne historien noe som gjør den rik, kompleks og inviterer til aktiv meddiktning. Forfatteren har skapt en poetisk og åpen tekst med så mye substans og poesi i språket at det er en glede å dikte videre på den.”

Kirsten Kalleberg, barnebokkritikk.no

Perfekte par


“Novellesamlinga ”Perfekte par” ga meg med en gang assosiasjoner til Æsops fabler (http://www.snl.no/Aisopos) – små historier …”

Les meir her

“Ale treng nokon å vere glad i, men korleis finn ein dei? Det gjeld å vere open for moglegheitene livet byr på.”

Les meir her

Du er vel vakker


Du er vel vakker av Erna Osland var ei heilt spesielt nydeleg bok. Den vil eg anbefale til alle som nokon gong har vore glad i nokon.”

(Roar Kaldestad, tunkatten.no)

“En åpen tekst
Ena Osland har gitt teksten er åpen form, og dialogene er lekne, vittige og innfallsrike, samtidig som de med vàr ømhet tar opp et tema som nok er svært aktuelt for mange barn. Dramatikeren har klokt unngått alle sentimentale og pedagogisk korrekte fallgruver. Det er først og fremst en tekst å drømme videre på.”

Ida Lou Larsen, barnebokkritikk.no

Nær nok


“Unge menneske som strevar med å finne sin veg, blir i novellene tydelege som kontrastar til foreldra eller besteforeldra sine. Somme tider blir det dei unge som må gå inn i foreldrerolla, slik som guten i sluttnovella “Klar til å kysse”. Dette er ei av dei finaste novellene i boka, og ho syner fram nokre av Erna Osland sine særlege kvalitetar. Forholdet mellom guten og bestefaren er her skildra med god innsikt, her er det er sanselege detaljar og finurleg dialog. Guten hjelper bestefaren gjennom ei livskrise, og syter fint for at både bestefaren og han sjølv får ha æra si i behald. Novella er vel komponert, med fleire spennande høgdepunkt og ein overraskande sluttdel.”

Åse Kristine Tvedt, barnebokkritikk.no

“Festspilldikter Erna Osland serverer velskrevne noveller. Hennes nye samling, “Nær nok” viser en dreven forfatter med sans for det usagte”

Les meir her

Berre du som veit


“Erna Osland skriver på en slik måte at hun pirrer nysgjerrigheten slik at du får lyst til å finne ut hva hemmeligheten består i eller hvordan det går med hovedpersonene. Noen av novellene er så sterke at det nærmest knytter seg litt i magen når en leser, og det er nok kanskje fordi Osland skriver på en slik måte at vi kjenner på det samme ubehaget som personen i novella. Det synes jeg er godt gjort, og det er en av grunnene til at jeg liker disse novellene så godt.

Det er litt vanskelig å si at denne novellesamlinga passer best for elever på mellomtrinnet eller elever på ungdomstrinnet. Etter mitt syn er det kvaliteter i denne samlinga som gjør at den kan leses av elever på begge trinn, for som du skjønner, er det litt av hvert ”å tygge på” i disse novellene. Berre du som veit er ei etterlengtet og god samling med noveller for store barn og ungdom.”

Toby Tørressen, barnebok.no

Berre du som veit heiter den, og med ein slik tittel skjønar lesaren at her har ein med løyndommar å gjere. Slikt er forlokkande, slikt kan ein ikkje stå for. No skal ein få høyre noko som er spennande, kan hende farleg, noko trist, noko kjekt, noko pinleg, noko fælt eller noko som er vanskeleg å halde for seg sjølv.

Lars Helge Nilsen, barnebokkritikk.no

Rid i natt


“Denne boka er både fantasi og virkelighet. Ofte er det vanskelig å vite hva som er hva. Hva er virkelighet i virkeligheten, hva skjer i Jakops fantasi, og hva er diktet opp i en forfatters hode? Handlingen er lagt til slutten av 1700-tallet, på Sjælland i kongeriket Danmark-Norge. Guttene trekkes på forunderlig vis inn i historien om konger og dronninger i en nokså fjern fortid. Historien er drivende og tidvis dramatisk.

Men selv om rammen for fortellingen kan virke fjern, handler boka om vennskap, fantasi og det å være i et fellesskap med andre. Og det kan vi vel kjenne oss igjen i?”
Anne Løvland , barnebok.no

“Boka passer for ungdom fra 13 år som liker ettertenksomme bøker …”

Les meir her

Salamanderryttaren


Det er eit stort alvor i denne romanen, og forfattaren viser stor tillit til både den intellektuelle og den moralske kapasiteten hos barn og unge. Dette er ikkje noe nytt hos Erna Osland, det er ein av dei viktigaste fordelane hennar som ungdomsbokforfattar. Personteikninga er framifrå; ikkje minst gjør det godt å møte ungdommar som opplever personlege konfliktar sjølv om dei lever under trygge og gode familieforhold.

Steinar Lillehaug, dagogtid.no


Svimmel


“Det er en lyst å lese Erna Osland. Hun lar oss oppleve hvor vakkert, litterært og poetisk nynorsk er. Skoleungdom med nynorskfobi: les henne!”

Harriet Eide, dagbladet.no

Det sjette grepet


Det sjette grepet er ei fin ungdomsbok om to vanskar: å gå på sin fyrste skuledans, og å ha ein storebror som driv med skumle ting. Boka har somme gonger ei småekkel stemning, til dømes når forfattaren Erna Osland skildrar vondskap. Dette er eit kvalitetsteikn – boka er medrivande og  velskriven, og ho fekk ikkje utan grunn Sunnmørsprisen i 1998.

Vestads vevstad

Reisa til Maria


“Erna Osland ga i 1991 ut Reisa til Maria. Den fikk Dammprisen samme år, og nei, den handler ikke om Maria på eselet på vei til Betlehem hvor hun kommer til å føde Jesus. Vi følger en navnesøster 1500 år seinere. Maria er barnet som fødes etter at moren blir voldtatt av inntrengere fra nord. Moren dør under fødselen, men hennes søster tar seg av den nyfødte, og vi følger deres reise gjennom Europa, helt til Norge.

Det er en troverdig skildring av livet for fattigfolk under reformasjonen, og vi spares ikke for hverken voldtekt, drap, utburd eller legekunst med blodigler, men Osland maler det ikke ut med spekulativ penn.

Bokas tittel har en dobbel bunn, ettersom den også viser til Jomfru Maria og den «reisen» hun må ut på når reformasjonen feier henne ned fra tronen hun har hatt i kirkene og i folketroen.

For oss i dag rommer boka i tillegg til en spennende leseopplevelse, innsikt i en annen tid, kanskje et litt nytt blikk på kirkehistorien – i alle fall er det et blikk som kommer, det dreier seg om hva som skjer når folk får pålegg ovenfra om hva de skal tro på. O nedenfra g så er det en gripende beretning om å ikke gi opp selv om livsbetingelsene er fryktelig vanskelige.”

Marianne Lystrup, Vårt Land, 24.11. 2008

Skarpe tenner


Fra Barnebokinstituttet/Kulturdepartementets jurybegrunnelse:
Skarpe tenner av Erna Osland er ei fagbok utenom det vanlige. Idéen er like original som den er glitrende god, nemlig å ta utgangspunkt i tennene for å gi en presentasjon av dyr og fisker – og mennesker. Erna Osland viser seg igjen som en fagbokforfatter med sans for poengterte detaljer og språklig økonomi. Denne boka er så ren og stram at den knapt har et overflødig ord, og samtidig er den så boblende og lekende at den stadig sprenger seg fri fra strenge bokgrenser.
[…]
Illustratøren Marvin Hallerakers arbeider preges av en uttrykksfullhet som understreker humoren i teksten. Juryen mener at Marvin Hallerakers illustrasjoner bidrar til å gi boka en uvøren spontanitet og en særegen dynamikk, samtidig som det dreier seg om et faglig velfundert oppslagsverk. Dette er en av de få gangene illustrasjonsprisen er tildelt ei fagbok, og vi mener at Skarpe tenner bidrar til å sette en ny standard for illustrasjoner i fagbøker.


“God formidlingskunst”
NRK, Boktilsynet, Inger Østenstad

De som har gjort relevante lesninger av Oslands Skarpe tenner, legger særlig vekt på det originale grepet å sette dyrs tenner i sentrum for naturfaglig forskning og formidling. Men også det at Osland «sprenger seg fri fra strenge grenser» (Vestad) og «bryt med innarbeidde skrivemåtar innafor den naturvitenskapelege fagtradisjonen» (Mjør, Birkeland og Risa) blir understreket. Osland forstår faglitterær skriving som språkarbeid, og faglitteratur som tekster der skrivemåter og litterære grep er like gjennomtenkt som i skjønnlitteratur. Hun utfordrer naturfagteksten ved å begynne i detaljen i stedet for i hierarkier og klassifiseringer. Detaljen er dyrs tenner, og ved å undersøke og forstå dyrs tenner kan man få kunnskap om hva dyr spiser og hvordan de skaffer seg mat – ja, rett og slett forstå sammenhengen mellom dyrs tenner og dyrs levemåte. I kapittelet om hvalrossen finner vi flere karakteristiske trekk ved boken som helhet. Overskriften er «Eit tannmysterium». Som i tittelen og bokens øvrige overskrifter legger ikke Osland innholdet i kapittelet opp i dagen for leseren. Marvin Hallerakers illustrasjon viser leseren hvilket dyr det skal dreie seg om. Osland frister med spenning. Det første halvannet avsnitt følger opp spenningselementet i overskriften, men anslaget «tenk deg at du lå i vogga, og så begynte du å få hoggtenner!» dreier oppmerksomheten mot leseren og holder zoologien tilbake. Tankeeksperimentet fungerer både som spenningsskaper og som beskrivelse av hoggtannvekst hos hvalrossunger. Når leseren er involvert og dyret introdusert, roer teksten ned tempoet og dveler ved et mer velkjent bilde av hvalrossen. At teksten dveler, senker farten, tar seg tid, svarer til det samme karakteristiske trekket ved hvalrossen: «På land ligg kvalrossen mest i ro. Dei ligg fredeleg i flokkar. Tett i tett, side ved side stikk dei runde hovuda fram.» Den vaggende rytmen, bokstavrimet og gjentakelsen i disse få setningene viser tydelig hvordan Osland arbeider detaljert også med det beskrivende språket. Kanskje kan vi kalle skrivemåten faktapoetisk eller poetisk objektiv? Dagens barn og unge er framtidens forskere. I Oslands tekster finner de mye å ta med seg til kommende prosjektbeskrivelser, prosjektavgrensninger og utfordringer knyttet til faglitterær prosa.

Prosa, Dr. Philol Nina Goga

Boka er ei “flerbruks-bok” hos oss. Den brukes både til høytlesing, samtale og som inspirasjon til lek og formingsaktiviteter.
Erfaringer fra bruk i barnehager, Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Fint å ha far


“Dette er en så annerledes og sprell levende naturfagbok at jeg unner riktig mange barn å få høre disse artige historiene […] I fjor fikk Osland/Halleraker pris av Kulturdepartementet for beste fagbok med Skarpe tenner. Denne kan da ikke ligge langt etter.”
Kirsten Viker Lunde, Oppland Arbeiderblad

“Gjennom ei vellukka blanding av attkjenning, faktabolkar og humor fær me sjå naturen gjenom deira augo. Forfattare og illustratøren legg for dagen eit framifrå samarbeid og resultatet er ei av dei mest underhaldande fagbøkene du kjem til å halda i hendene. For å segja det enkelt er Fint å ha far ei bok alle fedrar bør syta for barnet hev på nattbordet.”
Norsk Tidend

“Invitasjonen til identifikasjon og dialog er konvensjonelt myntet på å få leseren til å oppdage stoffets relevans og interesse. I Oslands tekst virker dette grepet langt fra utenpåklistret, men snarere motivert av en indre, oppriktig begeistring for stoffet som formidles.”
Inger Østenstad, Barnebokkritikk

“Marvin Halleraker har illustrert boka med sin karakteristiske, lett karikerte og morosame strek. Boka kan lesast høgt frå første klasse, i alle fall enkelte delar. Den informative, men kortskorne skrivestilen til Erna Osland gjer at boka godt kan brukast av ulike aldersgrupper, dette er jamvel ei fin gåve til pappa!”
Boktips Nynorskbok, Janne Karin Støylen

Dyrebare venner


“Underhaldande og lærerikt om fantastisk samspel”
Bergens Tidende

“En barnebok om litt annerledes venner, som pirrer nysgjerrigheten hos både barn og voksne.”
Bergensavisen

“Erna Osland klarer det igjen: Formidling er en kunst!
Etter å ha lest nummer tre i forlaget Manschous serie om dyrs fabelaktige egenskaper og karaktertrekk, murrer utsagnet i bakhodet mitt: Formidling er kunst! Og kunsten består i å formidle noe slik at det fremstår som overraskende, overrumplende nytt. Slik at du tenker; nettopp! slik er det. Eller; er det virkelig slik?

Erna Osland klarer det, igjen. I et nytt og godt samarbeid, denne gangen med illustratøren Tone Lileng, formidler hun kunnskap om dyrenes forunderlige symbiotiske forhold – på en måte som fenger meg, og jeg tror så absolutt målgruppen barn 8–12.

Dyrene i helfigur, brer seg gjerne over hele oppslag. […] Hennes nesehorn og flodhest er deilig skummelt sinte og nærgående, mens hjelpere – som oksehakkeren og papegøyefisken, er passelig søte og storøyde i kolorerte blyanttegninger bearbeidet i photoshop.

Erna Osland går tett på barns verden og bruker Pippi Langstrømpe i sin forklaringsmodell på hva en symbiose er.
«Å leve sammen med familien sin gir ingen symbiose, du må leve sammen med noen som er helt ulik deg sjølv. Er du ei jente, derimot, som lever sammen med ein ape og ein hest, er du part i ein symbiose».

[…] Slik veksler Osland mellom å skrive ren fakta og en løs, humoristisk og enkel belærende tekst i de fargelagte innsmettene.
[…]Det er forfriskende og fornøyelig å lese faktabøker av dette slaget.
[…] Mye å lære, mye å le av.”

Anne Schäffer, Barnebokkritikk